vannmagasiner

Vannmagasiner er lagringsanlegg for ferskvann som regulerer vannføringen og tilgjengeligheten av vann til ulike formål, som drikkevann, jordbruk og energiproduksjon. De fleste større magasiner er kunstige og opprettes ved demning av elver eller ved å utvide eksisterende innsjøer. Naturlige innsjøer kan også fungere som vannmagasiner når de har regulerbare utløp.

Vannmagasiner deles ofte inn i kunstige og naturlige, der kunstige magasiner opprettes for å øke lagringskapasiteten og muliggjøre styring av vannressursene. Byggingen innebærer vanligvis dam eller demning, inntakssystemer, rørledninger og utløpskanaler. Magasinet kan ligge i fjellområder, daler eller lavtliggende områder og varierer i størrelse fra små lokalmagasiner til store regionalt viktige reservoarer.

Bruksområdene for vannmagasiner er mangfoldige. De gir drikkevann og industrivann, muliggjør irrigasjon og vannforsyning til byer, muliggjør produksjon av vannkraft, bidrar til flomkontroll gjennom regulering av vassdraget og gir rekreasjonsmuligheter som bading og båtliv. For vannkraftverk er magasinet en kilde for å stabilisere produksjonen ved å slippe vann gjennom turbiner etter behov.

Forvaltning og sikkerhet er sentrale temaer. Vannmagasiner forvaltes av kommunale eller regionale vann- og avløpsetater, energiselskaper eller statlige myndigheter. Drift og planlegging tar hensyn til vannkvalitet, sedimentasjon, miljøpåvirkning, nedstrøms effekter og dam- og sikkerhetsrutiner, inkludert beredskapsplaner og regelmessig inspeksjon.