saltvannsintrusion

Saltvannsintrusjon er prosessen der sjøvann beveger seg inn i ferskvannsakviferer langs kysten, noe som kan redusere tilgangen til ferskvann og påvirke vannkvaliteten for drikkevann og jordbruk. Tilstanden oppstår når trykket i ferskvannet faller, for eksempel ved betydelig uttak av grunnvann eller ved tørke, samtidig som havnivået stiger eller nedbørsmønstre endrer infiltrasjonen. I kystområder ligger ofte en ferskvannslinse som holder saltvannet tilbake; når denne linsen svekkes, kan grensen mellom ferskvann og sjøvann bevege seg landinn, og saltkonsekvensene bredes.

Årsaker og mekanismer inkluderer uttak av grunnvann som senker ferskvannspresset, havnivåstigning og redusert naturlig infiltrasjon. Ifølge Ghyben-Herzberg-prinsippet vil grensen mellom ferskvann og sjøvann ligge omtrent 40 meter under havnivå for hver meter ferskvannshode over havnivået. Dette gir en teoretisk veiledning for hvor langt inn mot land saltvannet kan bevege seg under ulike forhold.

Konsekvenser av saltvannsintrusjon inkluderer økt salinitet i brønner og overflatevann, noe som reduserer drikkevannskvaliteten og kan skape utfordringer for jordbruket gjennom jordsalinisering. Det kan også føre til korrosjon av infrastruktur og endringer i økosystemer langs kysten.

Overvåking og indikatorer gjøres ved regelmessige målinger av salinitet og elektrisk konduktivitet i brønner og overflatevann. Piezometre og sensorer brukes til å følge trykk og grensebevegelser.

Tiltak for å motvirke saltvannsintrusjon inkluderer reduksjon av grunnvannuttak, kunstig gjenfylling av akviferer (infiltrasjon av overflatevann eller behandlet avløpsvann), og bygging av barrierer mot saltvannsintrengning. Langsiktig forvaltning innebærer bruk av alternative vannkilder, vannbesparelse og integrert vannforvaltning for å opprettholde ferskvannskvaliteten og sikres forsyning.