havnivåstigning

Havnivåstigning er økningen i havets gjennomsnittlige overflatehøyde over tid. Den skyldes hovedsakelig to prosesser: termisk ekspansjon av varmt havvann og tilvekst av vann fra smeltende iskapper og isbreer. Økende vannvolum og oppvarming påvirker kystlandskapet og kan føre til økt kysterosjon, høyere flomrisiko og endringer i økosystemene. Virkningen varierer mellom regioner.

Havnivået måles med satellitter og tidevannsstasjoner, og dataene brukes til å beregne globale og regionale trender. Observasjoner viser at havet har steget siden den industrielle æra, og bidragene fra iskapper og isbreer varierer over tid. IPCC-rapporter oppsummerer fremtidige scenarier for havnivået basert på globale utslipp og iskappbidrag, med betydelig usikkerhet knyttet til isdannelsen i Grønland og Antarktis.

Fremtidige scenarier peker mot fortsatt stigning gjennom århundret. Hvor mye havet stiger, avhenger av global oppvarming og iskappebidrag, og usikkerheten er størst knyttet til isbreenes respons under ulike utslippsscenarioer. Mange scenarier antyder høyere stigning ved høye utslipp, mens lavere utslippsnivåer gir mindre.

Virkningene inkluderer økt risiko for flom og kysterosjon, skader på infrastruktur og boliger, saltvannsinntrenging i grunnvann og påvirkning på landbruk og naturmangfold. Tilpasning innebærer planlegging, forsterket kystvern, avbøtende grøntinfrastruktur og overvåking av spesifikke områder.

Regionalt varierer havnivåstigningen. Globale tall skjuler forskjeller forårsaket av landhevning eller lokale forhold. I Norge har landhevningen fra post-glacial rebound delvis motvirket havnivåstigning i mange områder, noe som gir varierende lokale trender og betydelige planleggingsbehov.