Saltvannsintrusjon

Saltvannsintrusjon er prosessen der saltvann beveger seg inn i ferskvannsforsynte akviferer og andre underjordiske vannmagasiner langs kyst- og øyområder. Den oppstår når trykket fra ferskvannet ikke lenger er stort nok til å holde saltvannet tilbake, slik at grenseflaten mellom salt- og ferskvann trekker seg innover mot land.

Årsaker inkluderer overdreven uttak av grunnvann langs kysten, som reduserer det hydrostatiske trykket som beskytter mot saltvann; stigende havnivå og stormflo som presser saltvannet inn i kystområder; og endringer i nedbør og avrenning som påvirker naturlig fylling av akviferer. Klimaendringer forsterker ofte disse effektene ved kombinasjon av høyere havnivå og mer intense hydrologiske forhold.

Saltvannsintrusjon følger ofte Ghyben-Herzberg-prinsippet, som beskriver hvordan saltvann står under ferskvannsnivået og danner en bevegelig grenseflate. Når denne grenseflaten forskyves innover mot land, øker inntrengningen i ferskvannsressursene.

Konsekvensene inkluderer redusert tilgjengelig drikkevann og irrigasjonsvann, økt salinitet i jord som kan skade avlinger og gjøre infrastruktur mer utsatt for korrosjon, samt negative effekter på våtmarker og andre økosystemer langs kysten.

Overvåking av salinitet i brønner og hydrologiske modeller er sentralt for å kartlegge risiko. Tiltak inkluderer reduksjon av uttak, bedre vannforvaltning, kunstig tilbakefylling eller infiltrasjon av overflatevann, bygging av barrierer der det er mulig, og i enkelte områder desalinasjon som en siste løsning. Langsiktige strategier fokuserer på integrert vannforvaltning, arealplanlegging og klimatilpasning.