parametisering

Parametisering er prosessen der et system, en modell eller en flate beskrives ved hjelp av et sett med parametere. Hensikten er å forenkle kompleksitet, muliggjøre analyse, estimering og simulering, og gjøre det lettere å sammenligne ulike scenarier. Parameterisering er derfor et grunnleggende verktøy i fagfelt fra matematikk og ingeniørfag til statistikk og datavitenskap.

I matematikk og geometri brukes parameterisering til å beskrive objekter som kurver eller flater ved hjelp av en eller flere parametere. For eksempel kan en kurve i planet beskrives ved x(t) og y(t) som funksjoner av parameteren t. Slike beskrivelser lar beregninger av lengder, områder og integraler, og åpner for enklere sampling og rendering i anvendelser som grafikk og simulering.

I modeller og simuleringer definerer parameteriseringen modellstrukturen og kontrollerer hvordan systemet oppfører seg. Noen parametere er kjente konstanter, mens andre er ukjente verdier som må estimeres fra data. Valg av parameterisering påvirker identifiserbarhet, tolkelighet og beregningsstabilitet. Estimering utføres ofte med metoder som minste kvadraters metode, maksimal sannsynlighet eller bayesianske teknikker. Reparameterisering kan noen ganger gjøre modellens estimasjon enklere eller bedre tolket, ved å redusere korrelasjon mellom parametere eller forbedre numerisk konvergens.

Utfordringer inkluderer overparametrisering, identifikasjonsproblemer og ikke-linære forhold mellom parametere og observasjoner. Parametisering er derfor et viktig vurderingsområde i modellbygging, analyse og anvendelser som fysikk, meteorologi, grafikk, kontrollteknikk og økonomi. I norsk språkbruk brukes varianter som parametisering eller parametrisering om hverandre, men kjernen er den samme.