nettverksslicing

Nettverksslicing er en metode for å kjøre flere virtuelle nettverk over en felles fysisk infrastruktur. Hvert nettverk, eller slice, har sine egne krav til kapasitet, latens, pålitelighet og sikkerhet, og slices kan tilpasses ulike forretnings- eller bruksområder. Ved å isolere hvert slice opprettholdes ytelse og sikkerhet mellom kunder og tjenester.

I praksis bygger nettverksslicing på virtuelle nettverksfunksjoner (NFV) og programvaredefinerte nettverk (SDN). Gjennom orkestrering og livssyklusstyring blir ressurser tildelt og konfigurert for hvert slice, inkludert kjernefunksjoner, transportnettverk og tilgangsnoder. Slice-styring dekker design, provisjonering og overvåking.

Standardisering skjer primært i 3GPPs rammeverk for 5G-nettverk og i ETSI NFV-rammeverket. Nettverksslicing involverer roller som Network Slice Instance, Network Slice Selection Function og Management and Orchestration (MANO).

Vanlige bruksområder inkluderer URLLC for industriell automasjon og kritisk kommunikasjon, eMBB for høyhastighets mobil bredbånd og mMTC for massiv maskin-til-maskin-kommunikasjon. Slice-løsninger kan plasseres nær kanten av nettverket (edge) for lav latens, mens andre slices kjører i sentrale skysentre.

Fordeler inkluderer tilpassede QoS-parametere, mer effektiv ressursutnyttelse og isolasjon mellom tjenester. Utfordringer inkluderer kompleksitet i styring og orkestrering, sikkerhet, samsvar mellom ulike leverandører og behov for nye forretnings- og prismodeller.

Nettverksslicing forventes å være en viktig del av 5G og fremtidige nettverk, og muliggjør fleksible, tjenesteorienterte nettverksløsninger som møter varierte krav fra næringsliv, offentlig sektor og forbrukere.