Standardisering

Standardisering er prosessen der man utvikler og implementerer standarder som angir krav, spesifikasjoner eller retningslinjer for produkter, tjenester eller prosesser. Formålet er å sikre kompatibilitet, sikkerhet, kvalitet og interoperabilitet, samtidig som kostnader reduseres gjennom felles rammer og forventninger. Standarder kan være frivillige eller juridisk bindende avhengig av sektor og jurisdiksjon. Globalt koordineres standardisering ofte gjennom internasjonale og regionale organer.

Viktige aktører inkluderer internasjonale organer som ISO (International Organization for Standardization) og IEC (International Electrotechnical Commission), samt regionale organer som CEN i Europa. I Norge er Standard Norge sentral for utvikling og håndtering av norske standarder, og norske aktører deltar i internasjonale komiteer. Industrien og offentlige myndigheter kan også utvikle sektor-spesifikke standarder og krav.

Prosessen følger ofte definisjon av omfang, utkast, bred konsultasjon og enighet, godkjenning og publisering av standarden, samt regelmessig revisjon. Mange standarder følger en syklus som gjør dem åpne for oppdatering i takt med ny teknologi og praksis.

Standarder kommer i ulike former, som produktstandarder, prosessstandarder, ledelses- eller systemstandarder (for eksempel ISO 9001 og ISO 14001). Data- og grensesnittstandarder (som USB, HTML, JSON) muliggjør interoperabilitet mellom produkter og systemer. Verifikasjon og sertifisering kan være en del av konformitetsvurdering.

Fordeler inkluderer forbedret interoperabilitet, forbrukersikkerhet, økt effektivitet og rettferdig konkurranse. Ulempene kan være kostnader ved implementering, risiko for å hindre innovasjon, og avhengighet av patenter eller royalties i enkelte områder.