Verifikasjon

Verifikasjon er prosessen med å fastslå sannheten, nøyaktigheten eller gyldigheten av informasjon, påstander eller systemer. Ordet stammer fra latin verus, sann, og brukes bredt i norsk for å beskrive verifikasjon i vitenskap, ingeniørfag, datateknologi og offentlig forvaltning.

I ingeniørfag og programvare betyr verifikasjon å kontrollere at et produkt, system eller programvare oppfyller spesifikasjonene og kravene. Dette er ofte en egen aktivitet fra validering, som handler om å avgjøre om det oppfyller brukerbehov og formålet. Verifikasjon innebærer testing, inspeksjon, gjennomgang av dokumentasjon og andre bevis for å bekrefte at kravene er oppfylt.

Anvendelsesområder inkluderer vitenskap og forskning (verifisering av resultater og reproduserbarhet), produksjon og kvalitetssikring (verifikasjon av produkter mot krav), programvareutvikling (kodedoes og systemtesting), identitets- og dokumentverifikasjon (bekrefte person og dokumenter), samt finansielle eller offentlige prosesser (overholdelse og dokumentasjon).

Metoder som ofte brukes, inkluderer inspeksjon og gjennomgang, måling og testing, simulering og demonstrasjon, verifisering av data og sporbarhet til kilder. Et sentralt prinsipp er at konklusjonene baseres på bevis og at prosessen er sporbar og gjentakbar.

Utfordringer inkluderer datakvalitet og pålitelighet, manglende eller utilstrekkelig dokumentasjon, personvern, kostnader og tidsbruk, samt risiko for feilaktige konklusjoner hvis krav og standarder ikke er tydelige.

Se også: verifikasjon og validering, autentisering, akreditering, samsvarsvurdering.