nøyaktigheten

nøyaktigheten refererer til hvor nær et måleresultat er den sanne verdien av det som måles. Den beskriver samsvaret mellom den observerte verdien og den faktiske verdien, og er ensentral del av måleusikkerheten. I motsetning gjelder presisjon, som beskriver hvor tett gjentatte målinger ligger til hverandre, uavhengig av om de er riktige i forhold til den sanne verdien. En måling kan derfor være svært presis men lite nøyaktig hvis den har en systematisk feil som trekker resultatet i en bestemt retning.

Å vurdere nøyaktighet innebærer ofte å sammenligne målereresultatene med en referanseverdi eller en kjent standard, og å oppgi avvik og usikkerhet. Systematiske feil (bias) og andre feilkilder som instrumentfeil, modellantagelser og brukerfeil påvirker nøyaktigheten. I praksis blir nøyaktigheten ofte sikret gjennom kalibrering og sporbarhet: å knytte måleutstyr og metoder til kjente standarder og SI-enheter, slik at avvik kan forstås og korrigeres.

Betydningen av nøyaktighet varierer mellom felt, men er avgjørende i vitenskap, produksjon, medisin og forvaltningsøkonomi. Forbedring av nøyaktigheten skjer blant annet gjennom regelmessig kalibrering, kvalitetskontroll, valg av robuste metoder og reduksjon av systematiske feilkilder. I et målesystem er en balanse mellom nøyaktighet, presisjon og måleusikkerhet nødvendig for pålitelig beslutningstaking.