gyldigheten

Gyldigheten refererer til kvaliteten ved noe som gjør det rettskraftig, akseptert eller anvendelig i samsvar med gjeldende regler. Begrepet brukes i mange sammenhenger, fra juridiske dokumenter og kontrakter til kriterier for logikk og identifikasjon. En gyldig handling, dokument eller påstand har rettsvirkning eller aksept i det relevante rettslige eller organisatoriske rammeverket.

Ulike betydninger av begrepet inkluderer juridisk, formell og materiell gyldighet. Juridisk gyldighet dreier seg om at et rettsakt, en avtale eller et dokument er riktig utformet, innenfor myndighet og i samsvar med formelle krav. Materiell gyldighet omfatter innholdets lovlighet og kraft til å skape rettigheter eller plikter, uavhengig av formkrav. Formell gyldighet avhenger av at riktig prosess følges, for eksempel underskrifter, dato og verifikasjon av myndighet. Gyldigheten kan være tidsbegrenset, og mange dokumenter eller tilbud har utløpsdato; gyldigheten opphører når vilkårene er oppfylt, eller når tiden utløper.

Anvendelsesområder inkluderer kontraktsrett, offentlige vedtak og dokumenter som må være gyldige for å ha rettslig virkning og kunne håndheves. Identifikasjonsdokumenter har ofte en bestemt gyldighetsperiode, og mangel på gyldighet kan begrense hvilke tjenester som kan benyttes. I logikk brukes også gyldighet om at en konklusjon følger manuelt av premissene, altså en riktig argumentasjon.

Gyldighet kan påvirkes av lovendringer, manglende oppfyllelse av vilkår eller erklæringer om ugyldighet, og er derfor distinct fra rettskraft, som beskriver endelig, bindende effekt etter rettslig behandling.