ressursutnyttelse

Ressursutnyttelse er prosessen med å bruke tilgjengelige ressurser for å oppnå varer og tjenester. Begrepet omfatter naturressurser som jord, vann, energi og mineraler, samt opparbeidede og menneskelige ressurser som arbeidskraft, kompetanse og infrastruktur. Målet er å oppnå ønsket samfunnsnytte med minst mulig sløsing og skadelige effekter. Ulike kontekster skiller mellom hvordan ressurser blir brukt (effektivitet) og i hvilken grad kapasiteten utnyttes (kapasitetsutnyttelse).

Teknologi og prisforhold påvirker ressursutnyttelsen betydelig: lavere kostnader og bedre teknologi kan øke utnyttelsen av eksisterende ressurser, mens feilprising eller reguleringer kan føre til underutnyttelse eller overutnyttelse.

Miljømessige og sosiale hensyn peker mot bærekraftig ressursutnyttelse, der bruk av fornybare ressurser skjer i takt med naturens regenerering, og ikke-fornybare ressurser forvaltes for å bevare framtidige muligheter. En sirkulær økonomi søker å forbedre ressursutnyttelsen ved å redusere avfall, gjenvinne og gjenbruke materialer.

Praktisk måling inkluderer kapasitetsutnyttelse i næringslivet, produktivitetsmål, og miljøindikatorer som energi- og råstofforbruk per produserte enhet, samt utslipp og miljøavtrykk. Politikk og planlegging tar sikte på å balansere kortsiktige behov med langsiktig bærekraft gjennom prisregulering, investeringsstøtte og tilgang til ressurser.