sløsing

Sløsing er handling eller tilstand der ressurser används unødvendig eller i unødvendig stor grad uten tilsvarende nytte. Begrepet brukes om penger, tid, energi, materialer eller naturressurser, men også om tapte muligheter og ineffektiv anvendelse generelt. Sløsing kan forekomme i privat næringsliv, husholdninger og offentlig sektor og blir ofte sett på som et problem forøkonomisk effektivitet og miljøpåvirkning.

Typer av sløsing inkluderer materiell sløsing (overskudd, avfallsproduksjon eller unødvendig bruk av materialer), energisløsing (unødvendig energibruk eller tap i produksjon og bygg), tids-sløsing (venting, dårlig planlegging eller unødvendige prosesser) og finanssløsing (unødige kostnader, dårlige investeringsvalg eller budsjettforstyrrelser). Sløsing kan være resultat av organisatoriske svakheter, informasjonsasymmetri, mangel på standardisering eller kortsiktige beslutninger; også fenomen som planned obsolescence har blitt lagt vekt på i enkelte sammenhenger.

Virkningen av sløsing er høyere kostnader, lavere produktivitet og konkurranseevne, samt negative miljøutslipp og mindre effektiv ressursutnyttelse. Måling av sløsing skjer ofte gjennom indikatorer som energforbruk per enhet, materialavfall, kostnadsoverskridelser, avkastning på investering og andre effektivitetsmål. Tiltak for å redusere sløsing inkluderer lean-prinsipper, bedre planlegging og vedlikehold, design for holdbarhet, resirkulering og sirkulær økonomi, samt bevisst ressursbruk i husholdninger og offentlig sektor. Sløsing i offentlig sektor refererer til unødvendig bruk av offentlige midler og blir ofte gjenstand for anti-sløsing-initiativer.