luftveisteknikker

Luftveisteknikker er teknikker og metoder som sikrer frie luftveier og adekvat respirasjon hos pasienter. De brukes i akuttmedisin, anestesi, intensivbehandling og ved behandling av luftveislidelser. Hovedformålet er å opprettholde eller gjenopprette tilstrekkelig oksygentilførsel og ventilasjon.

Teknikkene deles vanligvis i ikke-invasive og invasive metoder. Ikke-invasive teknikker omfatter riktig posisjonering for å opprettholde luftveien, bruk av luftveier som orofaryngeal eller nasofaryngeal luftvei, og fjerning av obstruksjoner. Videre brukes bag-valve-mask ventilasjon, samt ikke-invasive ventileringsmetoder som CPAP eller BiPAP hos pasienter som puster selv, men trenger støtte.

Invasive teknikker inkluderer sikre luftveier gjennom endotrakeal intubasjon (oralt eller nasalt) og bruk av laryngeal mask airway. Ved behov kan kirurgisk luftvei opprettes gjennom trakeostomi. Valg av metode avhenger av pasientens tilstand, anatomi, tilgjengelig utstyr og behandlerkompetanse.

Vurdering av luftveien omfatter vurdering av patency, respirasjon og oksygenering, samt kontinuerlig overvåkning av sirkulasjon. Risikoer og komplikasjoner inkluderer aspirasjon, tannskader, feil plassering og barotraume. Uønskede hendelser kan forebygges gjennom riktig trening og protokoller.

Utdanning og sertifisering for helsepersonell som arbeider med luftveisteknikker inkluderer BLS, ACLS, PALS og spesialisert luftveistrening. Regelmessig praksis og oppdatering av nasjonale retningslinjer er viktig for pasientsikkerhet.