leddssykdom

Leddssykdom er en samlebetegnelse for sykdommer som påvirker leddene og ofte gir smerter, stivhet og redusert bevegelighet. Innenfor leddssykdom finnes degenerative, inflammatoriske og metabolske lidelser. De vanligste typene er artrose (slitasjegikt), revmatoid artritt, gikt og andre inflammatoriske leddsykdommer.

Artrose kjennetegnes av gradvis degenerasjon av brusk og omkringliggende vev, og er vanligst hos eldre og personer med overvekt. Revmatoid artritt er en kronisk inflammatorisk sykdom som ofte rammer små og store ledd og kan påvirke andre organsystemer. Gikt skyldes uratkristaller i ledd og gir akutte anfall. Andre tilstander inkluderer spondyloartritt og juvenil idiopatisk artritt.

Symptomer og diagnostikk. Vanlige symptomer er smerter, stivhet, hevelse og redusert bevegelighet. Morgenstivhet varer ofte kortere enn en time. Diagnosen stilles ved klinisk vurdering, bildediagnostikk (røntgen, MR, ultralyd) og blodprøver. Blodprøver kan inkludere CRP/ESR og autoantistoffer som RF og anti-CCP ved mistanke om RA; urinsyre ved mistanke om gikt.

Behandling. Målene er å lindre smerter, bevare funksjon og forsinke skade. Ikke-farmakologisk behandling inkluderer regelmessig trening, fysioterapi, vektkontroll og riktig bruk av leddet. Medisinsk behandling varierer etter diagnose: OA-behandling fokuserer på smertelindring og trening; RA og andre inflammatoriske leddsykdommer behandles ofte med DMARDs og biologiske legemidler; giktbehandling inkluderer behandling av akutte anfall (NSAIDs, kolchicin eller kortikosteroid) og forebygging med uratsenkende legemidler. Avanserte tilfeller kan kreve kirurgi som total leddutskiftning.

Prognose og livsstil. Leddssykdom varierer i alvorlighetsgrad. Tidlig diagnose og behandling forbedrer funksjon og livskvalitet. Risiko og utfall påvirkes av alder, kjønn, genetikk og livsstil. Forebygging innebærer regelmessig fysisk aktivitet, vektkontroll og skadeforebygging.