laboratorieteknikk

Laboratorieteknikk refererer til de praktiske metodene og prosedyrene som brukes i laboratorier for innsamling, forberedelse, analyse og tolkning av data. Den omfatter et bredt spekter av disipliner, blant annet kjemi, biologi, medisin, miljøvitenskap og materialvitenskap. Målet er å produsere pålitelige og reproduserbare resultater samtidig som sikkerhet og etterlevelse av krav ivaretas.

Grunnleggende teknikker inkluderer prøvetaking og forberedelse (pipetting, veiing, homogenisering, filtrering, sterilisering), måling og analyse (spektralanalyse som UV-Vis og IR, massespektrometri, elektroanalytiske metoder), og separasjonsmetoder (sentrifugering, kromatografi, elektroforese). Molekylære metoder inkluderer PCR, sekvensering, gelelektroforese, kloning og ekstraksjon av nukleinsyrer. I laboratorier som arbeider med mikroorganismer brukes sterile teknikker og aseptisk håndtering.

Instrumenter og metoder følger ofte standardarbeidsprosesser og tiltak for kvalitetssikring. Kalibrering, vedlikehold og kompetansedokumentasjon er viktig for pålitelighet og sporbarhet. Sikkerhet er integrert i praksisen, med krav til risikoanalyse, personlig verneutstyr, avfallshåndtering og beredskap ved ulykker.

I praksis styres laboratoriet av standarder og regelverk innen mange sektorer, som good laboratory practice (GLP), good manufacturing practice (GMP) og relevante ISO-standarder. Opplæring er grunnleggende, med at kompetanse vurderes gjennom praktisk trening, dokumentasjon og regelmessig vedlikehold av utstyr.

Anvendelser inkluderer forskning, klinisk diagnostikk, overvåking av miljø og farmasøytisk industri. Laboratorieteknikk legger vekt på nøyaktighet, replikerbarhet og etikk.