endokardiet

Endokarditt er en infeksjon eller inflammatorisk tilstand som rammer endokardets indre lag, ofte på en av hjerteventilene. Sykdommen domineres av bakterielle infeksjoner, men kan også skyldes sopp eller andre mikroorganismer. Den klassifiseres som akutt eller subakutt, og kan oppstå på naturlige hjerteventiler eller hjerteventilproteser.

Årsaker og risikofaktorer: Bakteriell endokarditt er mest vanlig; vanlige organismer er streptokokker og staphylokokker, samt enterokokker og HACEK-gruppen. Risikofaktorer inkluderer eksisterende hjertesykdom (medfødt eller rheumatisk), hjerteventildefekter eller hjerteventilproteser, intravenøst misbruk og nylige invasiv prosedyre eller tannbehandling som kan slippe bakterier i blodet.

Patofysiologi: Mikroorganismer når blodet og fester seg til skadet endokard, der de danner vegetasjoner bestående av mikrober, trombose og fibrin. Vegetasjonene kan skade ventilen og føre til lekkasje, og kan embolisere til andre organer. Dette bidrar til hjerteproblemer og potensielle komplikasjoner i andre organer.

Symptomer og diagnostikk: Vanlige symptomer er feber, tretthet og nyoppstått eller forverret hjerteklapp. Kan forekomme Osler- eller Janeway-flekker. Blodkulturer og ekkokardiografi er sentrale undersøkelser. Diagnostikk baseres ofte på Duke-kriterier, hvor major kriterier inkluderer vedvarende positive blodkulturer og bevis på endokardial skade ved ekkokardiografi; minor kriterier inkluderer predisposisjon, feber og vaskulære eller immunologiske fenomener.

Behandling og prognose: Behandling består av langvarig intravenøs antibiotikabehandling, normalt 4–6 uker, tilpasset organismen. Kirurgi vurderes ved hjertesvikt forårsaket av lekkasje eller destruksjon, mislykket infeksjon, store vegetasjoner eller embolifare. Forebygging: antibiotikaprofylakse anbefales for visse høyrisiko-pasienter før tannbehandling eller andre prosedyrer.

Prognose og epidemiologi: Tilstanden er alvorlig og kan være dødelig uten behandling, men dødelighet er redusert med moderne antibiotikabehandling og tidlig diagnose. Forekomsten er lav i befolkningen, men høyere hos personer med kjent hjertesykdom eller proteser.