binyrer

Binyrer, eller adrenaler, er et par små endokrine kjertler som ligger oppå hver nyre. De er viktige for kroppens stressrespons, metabolisme og væske- og elektrolyttbalanse. Hver binyrer består av to histologisk adskilte deler: cortex (bark) og medulla (marg). Cortex deles anatomisk i zona glomerulosa, fasciculata og reticularis, og produserer hhv aldosteron (mineralokortikoid), cortisol (glukokortikoid) og androgener (f.eks. DHEA). Medulla består av kromaffine celler som produserer katekolaminer, primært epinefrin (adrenalin) og norepinefrin, og utsettes for direkte stimulering av det sympatiske nervesystemet.

Tilførsel og kontroll: Blodforsyningen kommer fra suprarenale arterier; venøs avløp går i nyrevenene eller IVC. Reguleringen av hormonnivåene skjer via ulike mekanismer: hypotalamus-hypofyse-aksen styrer kortisolfrigivelse gjennom ACTH; aldosteron reguleres hovedsakelig av RAAS og kaliumkonsentrasjon; katekolaminer frigjøres ved stress som respons på aktivering av det sympatiske nervesystemet.

Funksjon og påvirkning: Cortisol påvirker metabolisme av karbohydrater, fett og proteiner, har antiinflammatoriske effekter og bidrar til å håndtere stress. Aldosteron regulerer natrium- og kaliumbalansen og dermed blodtrykk og væskevolum. Epinefrin og norepinefrin øker blant annet hjertefrekvens, blodtrykksstigning og blodsukkernivå ved akutt stress.

Kliniske aspekter: Tilstander som Addison sykdom (primær binyrebarksvikt), Cushings syndrom, pheochromocytom og kongenitt adrenalt hyperplasi er relatert til binyrenes hormonproduksjon. Utviklingen av binyrene involverer cortical vev fra mesoderm og medullært vev fra nevral crest; blodtilførsel og innervasjon reflekterer deres endokrine og autonome rolle.