belastningsøkninger

Belastningsøkninger refererer til bevisste eller utilsiktede økninger i den belastningen eller byrden som pålegges et system, en person eller en struktur. Begrepet brukes i felt som treningslære, rehabilitering, arbeidshelse og ingeniørfag for å beskrive hvordan kravene økes over tid.

Innen treningslære og rehabilitering er belastningsøkninger sentrale i prinsippet om progresiv overbelastning: treningsstimulus økes gradvis for å fremme tilpasning. Vanlige metoder inkluderer å øke ytre motstand (vekter), å øke treningsvolum (antall sett eller repetisjoner), å forlenge treningsøkter, eller å øke frekvens og intensitet. Progresjonen bør være gradvis og individuell, med oppmerksomhet på tegn på overdreven tretthet eller smerter. Periodisering og planlagte deload-faser brukes ofte for å tillate restitusjon.

Innen ingeniørfag og ergonomi beskriver belastningsøkninger inkrementelle krefter som en komponent eller struktur må tåle under testing eller i drift. Designprosesser bruker forhåndsdefinerte lasttilfeller og sikkerhetsfaktorer for å sikre ytelse under høyere belastninger enn de som observeres i normal drift. Testing kan omfatte kontrollerte lastøkninger for å verifisere marginer og pålitelighet.

Risikoer ved belastningsøkninger inkluderer overbelastningsskader, akutte skader, tretthet og nedsatt ytelse hvis progresjonen er for rask eller ikke følger restitusjon. God praksis innebærer monitoring av toleranse, individuell tilpasning av progresjonen, innføring av hvile og restitusjon, og bruk av objektive kriterier for å styre økningen.

Se også: progressiv overbelastning, laststyring, periodisering, sikkerhetsfaktor, testing og igangsetting.