treningsstimulus

Treningsstimulus er den samlede belastningen et treningsprogram legger på kroppen i en økt eller i en treningsperiode og som utløser fysiologiske tilpasninger. Stimulus kan være ekstern belastning, som vekt, hastighet, distanse og varighet, eller intern belastning, som opplevd anstrengelse, puls og metaboliske responser.

Hovedkomponentene er intensitet, volum, frekvens og varighet. Fordelingen av belastningen over tid (mikro-, meso- og makrocykler) og nyhet/variasjon i treningsinnhold påvirker hvor effektivt stimulus forårsaker tilpasning. Overlast, eller progressiv overload, er nøkkelen: belastningen må øke gradvis for å tvinge kroppen til å tilpasse seg. Spesifisitet betyr at tilpasningene er mest relevante for den aktuelle treningsformen og målene.

Måling og overvåking av treningsstimulus deles ofte i ekstern belastning (vekt, distanse, tempo) og intern belastning (opplevd anstrengelse, hjertefrekvens). Planlegging og periodisering hjelper til å distribuere stimulanser riktig og balanserer belastning med hvile og restitusjon. Faktorer som søvn, ernæring, treningsnivå, alder og genetikk påvirker hvor stor effekt stimulusen har.

Eksempel: for å øke styrke kan man øke motstand med 2–5 prosent per uke i en periode, samtidig som man varierer mellom perioder med høy intensitet og lavere volum for å oppnå bedre utholdenhet og kraft.