Spesifisitet

Spesifisitet er et begrep som brukes innen diagnostiske tester og refererer til testens evne til å identifisere personer som ikke har en bestemt sykdom eller tilstand. En høy spesifisitet betyr at de fleste som ikke har sykdommen får negative testresultater, og derfor få falske positive. Begrepet brukes også i immunologi, der det beskriver hvor målrettet et antistoff er overfor et bestemt antigen.

Definisjon og beregning. Spesifisitet beregnes som andelen sanne negative over summen av sanne negative og falske positive: spesifisitet = TN / (TN + FP). TN står for sanne negatives og FP for falske positives. Spesifisitet er i utgangspunktet en egenskap ved testen og er uavhengig av sykdommens forekomst i befolkningen. Likevel påvirker prevalensen ofte hvordan testresultater blir tolket i klinisk praksis.

Sammenheng med sensitivitet. Spesifisitet står i et komplementært forhold til sensibilitet (sensitivitet), som måler hvor mange av de diseased personene testen finner. Det kan være en ønsket handelsavveining mellom å avdekke flest mulig tilfeller (høy sensitivitet) og å unngå falske positive (høy spesifisitet). Ved å justere testkriterier eller bruke bekreftende tester, kan man forbedre spesifisiteten.

Praktiske bruksområder. Spesifisitet er spesielt viktig i screeningprogrammer og ved vurdering av tester i klinisk praksis. En test med høy spesifisitet reduserer antallet unødvendige oppfølgingstester og behandlinger hos friske individer. Det er også viktig å merke seg at spesifisitet ikke påvirkes av sykdomsforekomst, i motsetning til positive og negative prediktive verdier.

Eksempel. En test som tester 100 friske mennesker og har 98 sanne negative og 2 falske positive har en spesifisitet på 98%.