treningslære

Treningslære er det vitenskapelige og praktiske studiet av hvordan regelmessig fysisk aktivitet påvirker kroppens funksjon, helse og prestasjon. Den trekker på fysiologi, biomekanikk, psykologi og pedagogikk for å forstå hvordan trening påvirker muskelstyrke, utholdenhet, bevegelighet og kroppssammensetning, samt hvordan man best tilpasser trening til ulike mål, fra idrettsprestasjon til forebygging av sykdom.

Hovedprinsippene i treningslære inkluderer belastning, tilpassing og spesifisitet. Belastningen må være tilstrekkelig for å utløse adaptasjon, men ikke overdreven. Spesifisitet betyr at treningseffekten er størst for de ferdigheter og energisystemer som trenes. Rest og restitusjon er nødvendig for å realisere tilpasninger. Progresjon innebærer gradvis økning i volum eller intensitet, og reversibilitet viser at effektene av trening avtar når man stanser aktiviteten.

Treningstyper omfatter kondisjonstrening, styrketrening, bevegelighet og koordinasjon. Planlegging skjer ofte gjennom periodisering, som deler opp et år i makro-, meso- og mikrocykler for å balansere belastning og hvile. Innenfor et treningsprogram bestemmes treningens volum, intensitet, frekvens og varighet, samt frekvens av treningsøkter og hviledager.

Praktisk blir treningslære omsatt i programdesign ved behovsvurdering, baseline-testing og målsetting. Tester kan omfatte kapasitetsmålinger og funksjonelle vurderinger. Programmet tilpasses individets nivå, mål og helse, og inkluderer oppvarming, nedtrapping, skadeforebygging og variert trening. Viktige hensyn er unngåelse av overtreningssykdom, riktig teknikk og progresjon basert på respons og tilbakemeldinger.