bekkenbotten

Bekkenbotten er en gruppe muskler og bindevev som danner en støtteplate i bekkenet og strekker seg mellom hoftebøyene foran og halebenet bak. Den ligger som et elastisk sling mellom skambeinet og bakre bekkenvegg, og består av flere muskelgrupper som fungerer som en slynge som holder organene på plass.

De viktigste musklene er levator ani-gruppen, som inkluderer pubococcygeus, iliococcygeus og puborectalis, samt musculus coccygeus. I tillegg inngår støttende bindevev, perineal kropp og andre mindre muskler. Bekkenbotten jobber sammen med kjernemuskulaturen for å opprettholde riktig posisjon av blære, uterus (hos kvinner) og endetarm, og den bidrar til kontroll av urin og avføring samt til seksuell funksjon og intraabdominalt trykk.

Funktion og klinikk: Bekkenbotten støtter og stabiliserer bekkenorganene og spiller en viktig rolle i kontinens og i å opprettholde riktig trykk i magen ved anstrengelse. Tilstander som relateres til bekkenbotten inkluderer bekkenbunnsprolaps (prolaps av blære, livmor eller endetarm), stress- eller urge-urininkontinens, fekal inkontinens og kroniske bekkenbunnssmerter. Risikofaktorer inkluderer fødsel, alder, overvekt, røyking, kronisk hoste og forstoppelse.

Vurdering og behandling: Undersøkelse av bekkenbotten innebærer anamnese og fysisk undersøkelse, ofte ledsaget av spesifikke undersøkelser av bekkenbunnen. Behandling er vanligvis konservativ først og består av bekkenbunnstrening (øvelser som Kegel), ofte veiledet av fysioterapeut, noen ganger med biofeedback eller elektrisk stimulering. Ytterligere tiltak kan være pessar ved prolaps eller kirurgiske inngrep ved betydelige symptomer eller manglende respons på konservativ behandling.

Forebygging og livsstil: Regelmessig bekkenbunnstrening, vektkontroll, avbalansert kosthold og behandling av luftveisinfeksjoner eller kronisk hoste kan redusere risikoen for plager.