Vibrasjonsmålinger

Vibrasjonsmålinger er en teknikk for å karakterisere dynamiske bevegelser i maskiner, bygg og andre strukturer ved å registrere deres mekaniske vibrasjoner. Målingene gir innsikt i systemets tilstand, ytelse og helse, og brukes i design, testing og forebyggende vedlikehold. Resultatene presenteres ofte som tidskurver, frekvensinnhold og statistiske mål.

Hovedparametrene som måles er akselerasjon, hastighet og forskyvning, vanligvis uttrykt i m/s^2, mm/s eller mm. Sensorer omfatter akselerometre (piezoelektriske eller MEMS), hastighetssensorer og forskyvningssensorer, samt non-kontaktmetoder som laservibrasjonsmåling. Nøyaktighet avhenger av riktig festing, kalibrering og temperaturstabilitet.

Måleoppsettet krever valg av målepunkt, riktig feste og riktig kabling eller kobling. Viktige forhold er båndbredde, prøvetakingshastighet og lengden på registreringen. Før målingen gjennomføres bør baselinemåling og referansesignal sikre repeterbarhet, og miljøfaktorer som støy og temperatur tas i betraktning.

Data behandles i tids- eller frekvensdomene. Viktige mål i tidsdomene er RMS, topp-til-topp og crest factor. I frekvensdomene brukes FFT (fast Fourier transform), kraftspektraldensitet (PSD) og spektrale analyser som envelope- eller orderanalyse for å identifisere tilstander som ubalanse, misalignment, slitasje i lager eller resonanser. Kalibrering og prosedyrer følger standarder og beste praksis.

Anvendelser omfatter maskintilstandsovervåking, strukturell helseovervåkning, bygg- og anleggsundersøkelser, samt testing av nyutforming og vibrasjonsisolasjon. I industri brukes målinger til å oppdage feiltyper som ubalanse, misalignment og slitasje i lager og roterende komponenter.

Standarder og kvalitetskontroll: vibrasjonsmålinger følger internasjonale og nasjonale standarder for måleteknikker, kalibrering og rapportering. Resultatene dokumenteres i rapporter som beskriver metoder, usikkerheter og anbefalte tiltak for vedlikehold eller designforbedringer.