Underfølsomhet

Underfølsomhet, eller nedsatt følsomhet, er en tilstand der opplevelsen av stimuli som berøring, smerte, temperatur eller propriosepsjon er redusert i et eller flere områder av kroppen. Det kan være delvis eller fullstendig fravær av normal sans i hud og vev. Underfølsomhet skiller seg fra parestesi (unormal sensorisk opplevelse som prikking) og hyperestesi (økt eller unormal følsomhet).

Årsaker inkluderer skade eller sykdom i nervesystemet på ulike nivåer: perifere nerver, ryggmarg eller hjerne. Vanlige årsaker er diabetes mellitus med perifer neuropati, nervekompresjon som karpaltunnelsyndrom, ryggmargsproblemer eller nakkeskade, skade etter traume eller kirurgi, infeksjoner som herpes zoster, nevrodegenerative sykdommer som multippel sklerose, slag, vitaminmangel (B12), alkohol- eller medikamentindusert nevropati.

Symptomer varierer etter lokalisasjon og årsak, og kan inkludere nummenhet, redusert berørings- og smerteoppfattelse, manglende evne til å føle temperaturendringer, eller i noen tilfeller smerte eller parestesi. Diagnostikk omfatter medisinsk historie og nevrologisk undersøkelse, supplert av tester som monofilamenttesting for beskyttende følelse, nerveledningstester (NCS/EMG), bildediagnostikk (MR/CT) og blodprøver som vurderer glukosekontroll, B12, skjoldbruskkjertelstatus og infeksjoner.

Behandling retter seg mot årsaken og symptomene. God blodsukkerkontroll ved diabetes, næringsbehandling ved vitaminmangel og behandling av nevropatiske smerter (for eksempel med legemidler som gabapentin eller duloksetin) er vanlig. Fysioterapi og ergoterapi kan forbedre funksjon og forebygge skader. Prognosen varierer, og noen får bedring når underliggende årsak behandles, mens andre har vedvarende nedsatt følsomhet. Forebygging inkluderer kontroll av risikofaktorer, beskyttelse av berørte områder og regelmessig oppfølging ved nummenhet.