Servicebransjen

Servicebransjen, eller tjenesteøkonomien, er den delen av økonomien som leverer tjenester som hovedprodukt i stedet for fysiske varer. Omfatter et bredt spekter av aktiviteter der verdien skapes gjennom menneskelig kompetanse, erfaring og informasjon. Innenfor tall som ofte brukes i nasjonale regnskaper, inkluderer servicebransjen områder som hotell og servering, detaljhandel, finans og eiendom, IT og telekommunikasjon, faglige og administrative tjenester, helse- og omsorgstjenester, utdanning, transport og offentlig sektor som kjøper og leverer tjenester.

Servicebransjen utgjør vanligvis en betydelig andel av BNP og sysselsetter en stor del av arbeidsstyrken i mange land. I Norge er serviceorienterte næringer sentrale drivkrefter i økonomien, med særlig stor betydning for helse og omsorg, utdanning, handel, finans, IT og profesjonelle tjenester. Mange arbeidsplasser i bransjen er kunnskaps- og kompetanseintensive og er derfor sårbare for kompetanse- og rekrutteringsutfordringer.

Karakteristikk og utfordringer. Tjenester er ofte intangible, heterogene og produsert samtidig som de leveres (inseparabilitet og perisiskhet). Kvalitet og kundetilfredshet er i høy grad avhengig av interaksjoner mellom kunde og leverandør, noe som gjør servicekvalitet og kundeopplevelse sentralt. Bransjen er også preget av sesongmessig variasjon, pris- og konkurransepress, samt behov for kontinuerlig innovasjon, digitalisering og omstilling.

Trender og politikk. Digitalisering, automatisering og plattformøkonomi omformer måten tjenester leveres på, mens globalisering og handel utvider markedene. Produktivitet, arbeidskraftens kompetanse og rammevilkår som regulering, skatter og offentlige anskaffelser står sentralt for utviklingen i servicebransjen.