Sansebearbeiding

Sansebearbeiding er prosessen der hjernen mottar, tolker og organiserer sanseinntrykk fra miljøet og kroppen. Den omfatter sanseinntrykk fra syn, hørsel, berøring, smak og lukt, samt propriosepsjon og vestibulær sans, og i større grad interoception. Gjennom transduksjon i sanseceller og videre signalering i nervebaner til og mellomhjernen og hjernebarken koordineres oppmerksomhet, forventninger og handlinger slik at vi kan oppfatte omgivelsene, avgjøre hva som er relevant og tilrettelegge atferd.

Sansebearbeiding innebærer flere nivåer: registrering av stimuli i sanseorganer, videre behandling i områder som thalamus og sensoriske kortikale områder, og integrering med minner, motivasjon og kontekst for å tilpasse respons og handling. Denne prosessen utvikler seg gjennom livsløpet, og variasjon er vanlig mellom mennesker.

Utviklingen av sansebearbeiding varierer spesielt hos barn. Noen opplever hypersensitivitet (overveldende stimuli) eller hyposensitivitet (nedsatt oppmerksomhet mot stimuli). Dette kan påvirke læring, konsentrasjon, motorisk utvikling og sosial atferd. Tilstander som autisme eller ADHD er ofte assosiert med ulike mønstre av sansebearbeiding, men fenomenet finnes på tvers av befolkningen.

Praktisk anvendelse finner sted i ergoterapi, skoler og helsevesenet. Tilrettelegging kan omfatte forutsigbare rutiner, sensoriske soner, justering av lys og lyd, samt aktiviteter som gir proprioseptiv og vestibulær input. I praksis brukes ofte sensoriske strategier eller individuelle sensoriske dietter for å støtte regulering og oppmerksomhet. Kritikk og fagdebatt finnes rundt sensorisk integrasjonsteoriens spesifikke påstander, men prinsipper om multisensorisk tilrettelegging har bredere støtte.