Risikopasienter

Risikopasienter er pasienter som har økt sannsynlighet for å få uønskede utfall som forverring av helsetilstanden, komplikasjoner eller dødelighet. Begrepet brukes i både primær- og spesialisert helsevesen for å identifisere personer som trenger tettere observasjon, helhetlig vurdering og målrettede tiltak for å forhindre negative hendelser.

Risikopasienter utløses av ulike faktorer, ofte i kombinasjon. Alder over 65 år, eksisterende kroniske sykdommer (for eksempel diabetes, hjerte- og lungesykdom, kreft), multisykdom, nedsatt funksjonsevne, kognitiv svikt eller demens, ernæringsproblemer, polyfarmasi og dårlige sosiale forhold eller utilstrekkelig hjemmestøtte bidrar til økt risiko.

Vanlige risikoområder i helsetjenesten inkluderer risiko for forverring av tilstand eller behov for akutt behandling, fall og fallrelaterte skader, trykksår, infeksjoner, delirium og legemiddelrelaterte hendelser. Forebygging krever ofte en tverrfaglig tilnærming med fokus på tidlig identifikasjon, kontinuerlig overvåkning og tilpassede tiltak.

Vurdering av risiko kan omfatte bruk av verktøy som tidlige varslingssystemer for å oppdage forverring, fallvurdering, ernæringsevaluering og eventuelt vurdering av kognitiv status. Valg av verktøy avhenger av setting og pasientens behov. Tiltak inkluderer tidlig mobilisering, ernæringsstøtte, medisinrevisjon og deprescribing der hensiktsmessig, fallforebygging, infeksjonsforebygging, koordinert utskrivningsplan og involvering av pasient og pårørende.

Risikobegrepet bør brukes som en hjelp til individuell vurdering og pasientsikkerhet, ikke som stigmatiserende kategorisering. Det understreker behovet for kontinuerlig evaluering og riktig ressursbruk. Se også pasientsikkerhet, risikovurdering, geriatri og helsevesenets kvalitetsarbeid.