funksjonsevne

Funksjonsevne beskriver en persons evne til å utføre oppgaver, mestre hverdagsaktiviteter og delta i samfunnet. Begrepet omfatter fysiske, mentale og kognitive ferdigheter og påvirkes av helsetilstand, sykdom eller skade samt miljøfaktorer i hjem, arbeidsliv og lokalsamfunn. Funksjonsevne kan derfor variere over tid og i ulike situasjoner, og den samme person kan ha ulik funksjonsevne i ulike livsområder.

I WHO sin International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF) brukes funksjonsevne som et helhetlig rammeverk. Det deles inn i kroppslige funksjoner og strukturer, aktiviteter og deltakelse. ICF understreker at funksjonsevne ikke bare følger av helseforhold, men også av miljøfaktorer (tilrettelegging, tilgjengelighet) og personlige faktorer som alder, erfaring og motivasjon.

Funksjonsevne kartlegges ved kliniske vurderinger og gjennom selvrapportering ved hjelp av standardiserte verktøy. Eksempler på områder som måles er daglige aktiviteter (ADL), instrumentelle ADL (IADL), mobilitet og kognitiv funksjon. Vanlige verktøy inkluderer Barthel Index og WHODAS 2.0. Bruken av slike målinger gjør det mulig å følge utvikling, planlegge behandling og vurdere behov for tjenester.

På et samfunnsnivå brukes kunnskap om funksjonsevne i rehabilitering, arbeidsevnevurdering og tilrettelegging av bolig og transport. Data om funksjonsevne bidrar til politikk og tilrettelegging av ytelser og tjenester, og til forskning om helse, eldreomsorg og inkludering. Funksjonsevne kan variere mellom grupper og endres som følge av livssykluser og sykdomsforløp.