Restitusjonsperioder

Restitusjonsperioder er planlagte intervaller med hvile mellom perioder med fysisk aktivitet eller etter belastning, ment å gjenopprette kroppens funksjoner og gjøre kroppen i stand til å tilpasse seg treningen. Innen idrettsvitenskap deles restitusjonen ofte inn i umiddelbare restitusjonsperioder som varer sekunder til minutter, kortsiktige perioder av noen timer til dager, og lengre restitusjon som kan strekke seg over uker.

Restitusjonen kan være passiv hvile eller aktiv restitusjon, der man utfører lavintensitetstrening som lett gange eller lett jogging. Hensikten er å redusere akkumulert trøtthet, fjerne metabolske avfallsstoffer og støtte muskelreparasjon og energiregenerering.

Faktorer som påvirker varighet og effekt inkluderer intensiteten og varigheten av den foregående belastningen, utøverens treningsnivå og alder, ernæring og hydrering, søvn, samt miljøforhold som temperatur og fuktighet. Varigheten av restitusjonen må tilpasses den enkelte og kontekst, og det er vanlig å bruke en kombinasjon av passive og aktive hvileperioder.

Monitoring og evaluering av restitusjon kan omfatte subjektive mål som opplevd restitusjon og søvnkvalitet, og objektive mål som hvilepuls, HRV, og mulig blodmarkører ved behov. Planlegging av restitusjon bør integreres i periodisering, med lett uke, hviledager eller nedtrapping før konkurranser for å optimalisere ytelse.

Betydningen av restitusjon understreker at tilstrekkelig hvile er nødvendig for superkompensasjon og for å forebygge overbelastning og skader. For lite hvile kan redusere ytelsen og øke skaderisiko, mens riktig hvILE kan fremme fremgang og prestasjon.

Begrepet brukes også i arbeids- og miljøsammenheng der tilstrekkelige hvileperioder bidrar til å redusere tretthet og feilrisiko.