Langtidsskader

Langtidsskader er skader som ikke heler fullt ut i løpet av den første helingsperioden og som gir varig eller langvarig funksjonssvikt. Begrepet brukes ofte om muskel- og skjelettplager som vedvarer etter en tilsynelatende akutt hendelse eller som følge av repeterte belastninger over tid.

Årsaker inkluderer akutte skader som ikke gror riktig, overbelastning og repeterte belastninger, degenerative tilstander, samt faktorer som alder og generell kroppssammensetning. Langtidsskader kan være resultat av både hendelser og mønstre som fører til gradvis nedsatt funksjon.

Vanlige typer inkluderer tendinopatier (senebetennelser) i skulder, albue, hofte eller kne, stressfrakturer, kroniske ligamentskader og langvarige rygg- og skulderplager. Noen tilstander er kombinasjoner av smerte og nedsatt funksjon og kan være vanskelige å skille fra hverandre uten grundig undersøkelse.

Symptomer er ofte vedvarende smerte, stivhet, hevelse eller ømhet, nedsatt bevegelighet, redusert muskelstyrke og begrenset evne til å utføre daglige aktiviteter eller idrett.

Diagnose stilles gjennom klinisk vurdering av lege eller fysioterapeut, ofte supplert av bildediagnostikk som røntgen, ultralyd eller MR for å avklare omfang og årsak.

Behandling er ofte en tverrfaglig tilnærming med belastningsreduksjon, fysioterapi med målrettede øvelser, gradert belastning og adekvat smertestøtte. Dette kan omfatte bruk av NSAIDs, injeksjoner ved enkelte tilstander og i noen tilfeller kirurgisk vurdering.

Prognose varierer; tidlig diagnose og rehabilitering forbedrer utsiktene. Forebygging innebærer riktig oppvarming, styrke- og bevegelighetstrening, korrekt teknikk og belastningsstyring. Langtidsskader forekommer hyppig blant idrettsutøvere og personer med repeterende arbeidsbelastning eller høy alder.