Kostnadsanslagene

Kostnadsanslagene er estimater for kostnader knyttet til et prosjekt eller program, og brukes i planlegging, budsjett og anskaffelser i både offentlig og privat sektor. De gir grunnlag for å vurdere gjennomførbarhet, prioritering og finansiering, og fungerer som en referanse gjennom prosjektets livssyklus.

Innenfor kostnadsanslagene inkluderes ofte kapitalutgifter (bygg, utstyr), driftskostnader (vedlikehold, energi) og livsløpskostnader, samt finansieringskostnader og effekter av inflasjon. En eventuell risiko- eller gjennomføringsreserve (contingency) kan også være inkludert for å håndtere usikkerhet.

Utarbeidelsen av kostnadsanslagene skjer vanligvis i en tidlig prosjektfase og oppdateres etter hvert som design og krav blir mer detaljerte. Metoder inkluderer bottom-up-estimering (detaljerte mengdeberegninger), top-down-estimering (basert på historiske data og referanseprosjekter) og parametrisert eller analogibasert estimering. Kvaliteten avhenger av data, erfaring og klare forutsetninger.

Usikkerhet er en naturlig del av kostnadsanslagene; derfor presenteres de ofte som intervaller eller scenarier, med sensitivitetsanalyser som viser hvordan endringer i forutsetningene påvirker totalen.

Kostnadsanslagene brukes i beslutningsstøtte for å avgjøre om et prosjekt skal gjennomføres, til å sette budsjetter og rammer, og til å utarbeide konkurransegrunnlag og anskaffelsesdokumenter. I praksis krever dette tydelig dokumentasjon av forutsetninger og kontinuerlig oppdatering i takt med prosjektets utvikling.

Ansvar for kostnadsanslagene ligger vanligvis hos prosjektleder, kostnadsansvarlig og finansavdelingen, som sikrer sporbarhet, kvalitet og godkjenning av endringer.