gjennomførbarhet

Gjennomførbarhet er graden av hvor realistisk et forslag, en plan eller et prosjekt er å få gjennomført innenfor gitte rammer av tid, kostnader og ressurser. Begrepet brukes som beslutningsgrunnlag for å avgjøre om en idé bør videreutvikles til gjennomføring, eller om den bør avvises eller justeres.

De viktigste dimensjonene ved gjennomførbarhet er teknisk, økonomisk, operasjonell, juridisk og tidsmessig gjennomførbarhet. Teknisk gjennomførbarhet vurderer om løsningen kan realiseres med eksisterende eller utviklede komponenter, og om den er kompatibel med infrastruktur og systemer. Økonomisk gjennomførbarhet omfatter kostnader, finansiering, forventet nytte eller avkastning, samt risiko. Operasjonell eller organisatorisk gjennomførbarhet vurderer organisasjonens kapasitet til å implementere og drifte løsningen, inkludert bemanning og kompetanse. Juridisk gjennomførbarhet tar for seg regelverk, kontraktsrett og offentlige krav. Tidsmessig gjennomførbarhet vurderer om prosjektet kan gjennomføres innen ønsket tidsramme og med tilgjengelige tidsmål.

Metoder for å vurdere gjennomførbarhet inkluderer kravavklaring, kost-nytte-analyse, risiko- og usikkerhetsvurdering, scenarieanalyse, pilot- eller prototypetest, samt evaluering av finansierings- og implementeringsmodeller. Resultatene gir beslutningsgrunnlag for videre prosjektering, justering eller avslag.

Anvendelse av gjennomførbarhetstanker finnes i både offentlig og privat sektor, for eksempel ved vurdering av infrastrukturprosjekter, policy- endringer eller produkter og forretningsmodeller. Gjennomførbarhetsstudier brukes ofte i forprosjekter for å identifisere kritiske risikoer og nødvendige ressurser før full skala investering.