Inngangsimpedansen

Inngangsimpedansen er den impedansen som et signal møter når det kobles til inngangen på en elektronisk krets eller enhet. Den beskriver hvor mye last inngangen utgjør for kildeimpedansen og kan være resistiv eller reaktiv, noe som gjør den frekvensavhengig og i enkelte tilfeller kompleks.

Definisjon og måling: For lineære kretser kan inngangsimpedansen Z_in beregnes som forholdet mellom inngangsvoltage og inngangsstrøm, Z_in = V_in / I_in, med kilde- og brytere satt i enkel tilstand for å bestemme Thevenin-impedansen. I AC-simuleringer og virkelige kretser kan Z_in være kompleks og variere med frekvens på grunn av kondensatorer og andre reaktive komponenter.

Faktorer som påvirker: Inngangsimpedansen bestemmes av bias-motstander, koblingskretser og inngangskapasitans. Koblingskondensatoren i serie med inngående signaler danner ofte et høy-pass filter sammen med Z_in, noe som setter lavfrekvensgrenser for enheten. Motstandene og eventuelle filtreringselementer i inngangsmđt gjør at impedansen varierer mellom ulike driftsområder og konfigurasjoner.

Praktisk betydning: En høy inngangsimpedans reduserer lasting av kilden og minimerer forvrengning og frekvensavvik på grunn av kildeimpedansen. Lav inngangsimpedans kan være ønskelig i spesifikke sensorer eller måleenheter der riktig impedansmatching er viktig. Impedansmatching brukes ofte i RF og transmisjon brukt for å hindre refleksjoner, mens i audio og måleinstrumenter fokuseres mer på å bevare signalstyrke og oppløsning.

Eksempler: Ideelle forsterkere og mange op-amps har svært høy inngangsimpedans (megaohm eller mer) i visse konfigurasjoner. Praksis varierer, men mange lydinnganger ligger i området kiloohm til megaohm for å balansere støy og lastpåvirkning. Differential- eller differensiale innganger har egne spesifikasjoner for Z_in.

---