lavfrekvensgrenser

Lavfrekvensgrenser, eller lavfrekvenskutt, betegner den laveste frekvensen som et system, en måleinnretning eller en lyd- og signalgjengiver kan oppfatte eller gjengi med tilfredsstillende kvalitet. Grensen markeres ofte som f_l og uttrykkes i hertz (Hz). Den avhenger av designvalg, målemetoder og krav til nøyaktighet, og kan variere mellom produkter og disipliner.

I lydteknikk og forbrukerelektronikk spiller lavfrekvensgrensen en viktig rolle for bassen og den generelle frekvensresponsen. Mange lydsystemer har en definert lavfrekvensgrense som skyldes høy-pass filtrering i forsterkerkjeder eller i inngangs- og tilkoblingskretser. Typiske verdier for hjemmehøyttalere ligger rundt 20 Hz eller litt lavere, men måledata og produsentspesifikasjoner kan vise lavere eller høyere grenser avhengig av konstruksjon og kabling. Undergrupper som subwoofere kan operere ned mot 15 Hz eller lavere, ofte med fall i effekt og fase ved ekstremt lave frekvenser.

I måleteknikk og instrumentering måles lavfrekvensgrenser ved hjelp av frekvensresponsmålinger, ofte ved å bruke svingninger (sinebølger) over et utvalg frekvenser og bestemme -3 dB-punktet eller andre kriterier for akseptabel utgang. Langtidsholdbare DC-drift, koblingskondensatorer og målearrangementets impedans kan sette teoretiske grenser og påvirke respons ved very lave frekvenser.

I andre felt som geofysikk og sensorikk refererer lavfrekvensgrenser også til den nedre grensen av sensorens frekvensrespons. Her påvirkes grensene av sensorens mekaniske og elektriske bygg, støynivå, drift og langtidstabilitet, og må tas i betraktning ved tolkning av data og ved kalibrering. Produktspesifikasjoner oppgir ofte f_l som en del av frekvensresponsen.