geofysikk

Geofysikk er vitenskapen som studerer jordens fysiske egenskaper og dynamikk ved hjelp av måling og tolkning av fysiske felt og signaler. Dette inkluderer gravitasjonsfeltet, jordens magnetfelt, elektromagnetiske felt, seismiske bølger og varme- og strømtransport i jordskorpen. Forskningen kombinerer feltmålinger, laboratoriestudier og modellering for å forstå jordens struktur og prosesser, og den omfatter både grunnforskning og anvendt forskning.

Underfelter og metoder omfatter seismikk (avdekke lag og dypstrukturer ved aktive eller passive kilder), gravimetrisk og magnetisk geofysikk, elektromagnetiske metoder som magnetotellurikk og elektrisk ledningsevne, georadar (Ground Penetrating Radar), elektrisk resistivitet og indikasjon, samt borehole-geofysikk (logging) og geodesi. Hovedideen er å utlede egenskaper som tetthet, ledningsevne og temperatur fra målinger.

Anvendelser inkluderer leting etter olje og gass og mineraler, miljø- og hydrologiske studier, geoteknisk vurdering for bygg og infrastruktur, overvåking av naturfare som jordskred og flom, samt forskning relatert til karbonlagring og klimarelaterte prosesser.

Historie og faglig utvikling: Geofysikk oppstod ut fra kombinasjonen av geologi og fysikk på 1800- og 1900-tallet og har utviklet seg til et tverrfaglig felt som også inkluderer ingeniørfaglige anvendelser. Moderne geofysikk innebærer feltarbeid og databehandling med avansert inversjon, 3D-modellering og integrasjon av data fra ulike metoder for å få en helhetlig forståelse av jordens undergrunn og overflateprosesser.