3Dmodellering

3D‑modellering er prosessen med å lage en matematisk representasjon av tredimensjonale objekter eller scener som brukes i datagrafikk, film, spill, arkitektur, industriell design og medisinsk visualisering. Modellene beskrives vanligvis som et nettverk av punkter, kanter og flater, ofte organisert i et overordnet mesh. Ulike tilnærminger og verktøy gir forskjellige egenskaper og begrensninger.

De vanligste modelleringsteknikkene inkluderer polygonal modellering, som bruker flate elementer (typisk trekanter eller firkanter) og er sentral i spill og animasjon; NURBS-baserte modeller som beskriver overflater med kurver og er konkurransedyktige for presis geometrisk kontroll og glatte overflater; skulpturering (digital clay) hvor formen formes intuitivt ved å trykke og dra på en virtuelt leiremodell; og voxelbasert modellering som bygger volum på et rutenett for volumetrisk representasjon. God topologi, spesielt kvaddomriss rundt deformasjoner, letter videre arbeid som teksturering og animasjon. UV‑mapping og materialsett er ofte nødvendig for å tildele teksturer og farger.

Arbeidsflyten går vanligvis fra konsept ogBlocking til detaljerte modeller, retopologi, UV‑unwrap, teksturering, shading, lyssetting og rendering. Modeller kan brukes i sanntid (spill og VR) eller forhåndsregnes (film og visualisering). Vanlige filformater inkluderer OBJ, FBX, STL og GLTF.

Populære programvarer inkluderer Blender, Autodesk Maya og 3ds Max, ZBrush og Rhino, hver med styrker innen ulike arbeidsområder. 3D‑modellering fortsetter å utvikle seg med automatiserte verktøy, parametisk design og 3D‑skanning som supplerer manuell modellering.