deformasjoner

Deformasjoner er endringer i form eller størrelse av et objekt som følge av ytre krefter, temperaturendringer eller andre påvirkninger. Begrepet brukes i mange fagfelt, blant annet materialteknikk, geologi og biomedisin, og beskriver både midlertidige og permanente forandringer.

Innen materialteknikk og geologi deles deformasjoner ofte inn i elastiske og plastiske. Elastisk deformasjon er midlertidig og gjenopprettes når belastningen fjernes. Plastisk deformasjon er permanent og innebærer at materialet får en ny form. Deformasjoner kan være geometriske, som strekk, kompresjon og bøyning, eller strukturelle, som foliasjon, folding og brudd i bergarter.

Årsaker inkluderer ytre krefter (trekk, trykk, skjær), temperaturendringer og tid (creep) samt materialets indre egenskaper som krystallstruktur, defekter og faseforandringer som påvirker hvor mye og hvordan et legeme deformeres.

Måling og analyse skjer gjennom studier av spenning og tøyning, elastiske moduler og andre mekaniske egenskaper, samt bruk av verktøy som extensometre, mikroskopi og numeriske metoder som finite elementanalyse for å modellere og forutsi deformasjoner.

Betydning: Deformasjoner er sentrale i design og sikkerhet innen bygg- og maskinindustri, i geologi for å tolke jordbevegelser og risikoer, og i medisin og biologi for å beskrive avvik fra normal form eller konsekvenser av skader og sykdommer.