farger

Farger er den subjektive oppfattelsen av lys som øynene registrerer. Lys kan ha bestemte bølgelengder eller være sammensatt av flere bølgelengder. Det vi oppfatter som farge, avhenger av hvordan objektet reflekterer, absorberer eller emitterer lys, samt av øynets og hjernens behandling av signalene. Farge har tre grunnleggende kvaliteter: nyanse (fargetone), metning (konsentrasjon) og lysstyrke.

To hovedmåter å blande farger på brukes: additiv og subtraktiv fargeblanding. Additiv fargeblanding handler om lys: rødt, grønt og blått blandes til hvitt. Subtraktiv fargeblanding gjelder pigmenter og trykkfarger: cyan, magenta og gul blandes seg og når de blandes i riktig mengde, gir de svart; svart tilføyes også i CMYK-systemet. Tradisjonelle malerier bruker ofte rødt, gult og blått som primærfarger.

Ulike fargerom og modeller brukes til å beskrive farger i ulike sammenhenger. Digitale bilder angis ofte i RGB og sRGB; trykk og trykking bruker CMYK. For presis fargestyring brukes ofte andre rom som AdobeRGB eller felles målestyrsrom som CIE L*a*b*. Synlig spektrum dekker omtrent 380 til 740 nanometer, og hvert område gir en tydelig oppfattet hue; sum av bølgelengder kan gi nyanser som ikke ligger på spekteret.

Fargetolkning påvirkes av kontekst og kultur; forskjellige kulturer assosierer farger med ulike betydninger. I design og kommunikasjon er kontrast og lesbarhet viktig, og man tar hensyn til fargesvakshet (fargeblindhet). Mange mennesker har nedsatt fargesyn i varierende grad, derfor bør viktig informasjon ikke avhenge av farge alene.

Farger spiller en sentral rolle i kunst, design, naturfenomener og teknologi. De brukes til å skille, merke, uttrykke stemning og formidle informasjon. Vitenskapelig forståelse av farger knytter seg til optikk, nevrovitenskap og kognisjon, og kontinuerlig utvikling av standarder for fargepresisjon og gjengivelse.