Havmiljøer

Havmiljøer er marine miljøer som omfatter økosystemer i verdenshavene, fra kystvann til dypere havområder. De er preget av varierte fysiske forhold som temperatur, salinitet, lysadgang og strømmer, samt kjemiske faktorer som oksygeninnhold og pH, og av biologiske prosesser som fotosyntese, næringssykling og næringsnettverk.

De viktigste komponentene i havmiljøer er abiotiske faktorer (temperatur, salinitet, lys, næringsstoffer, oksygen) og biotiske komponenter (utbredelse av alger og plankton, fisk, pattedyr, hvaler, koraller, tang og sjøgress). Primærproduksjon skjer ofte i kystnære områder der næringsstoffer er tilgjengelige; næringsstrømmer og oppstrømninger driver økosystemets produktivitet og karbonlagring.

Vanlige havmiljøtyper inkluderer open ocean (pelagialen), kystområder og estuarier, korallrev, tang- og tare-skog, sjøgrasenger, fjorder og dyp hav. Hvert miljø har særegne arter og habitatkrav og støtter ulike økosystemtjenester.

Betydningen av havmiljøer omfatter næringsgrunnlag gjennom fisk og skalldyr, karbonlagring og klima-regulering, beskyttelse av kysten mot storm og erosjon, samt kulturelle og rekreasjonelle verdier.

Forvaltning og bevaring fokuserer på å redusere påvirkninger som overfiske, forurensning, havoppvarming og habitatforringelse, ofte gjennom marine verneområder, bærekraftige fiskerimetoder og overvåkning av tilstand og utvikling. Forskning bruker feltobservasjoner, satellittdata og autonome fartøy for å overvåke havmiljøenes tilstand.