utbredelse

Utbredelse beskriver hvordan noe er fordelt i rom og tid. I biologisk sammenheng henger begrepet ofte sammen med spredningen av en art, altså hvor den finnes geografisk og hvor tett den forekommer i ulike områder. Utbredelse består av to hovedkomponenter: utstrekningen, som er det geografiske området arten opptrer i, og mønsteret, som beskriver hvordan individene er fordelt innenfor dette området (for eksempel tilfeldig, klumpet eller jevnt fordelt).

Utbredelsen til en art påvirkes av en rekke faktorer. Evnen til å spre seg, habitattilgjengelighet, klima og landbruksmønstre, samt biotiske interaksjoner som konkurranse, predasjon og symbiose spiller alle en rolle. Geografiske barrierer som fjell, hav og forskjeller i økosystemer kan begrense utbredelsen, mens historiske hendelser som gletser og langsom kontinental drift kan ha langvarige effekter. Målingsmessig brukes kart, observasjonsregistre og modeller som for eksempel arteres dimensjonale habitatmodeller for å estimere og forutsi utbredelsen.

I tillegg til naturgitte arter, omtales ofte utbredelse i sammenheng med mennesker og sykdommer. Her beskriver utbredelse hvordan sykdommer eller kulturelle trekk sprer seg over befolkninger og områder gjennom kontakt, vektorveier eller handel. Endringer i klima, arealbruk og menneskelig mobilitet påvirker utbredelsesmønstre, noe som har betydning for bevaringsarbeid, folkehelse og planlegging.

Begrepet brukes også i landbruk, økologi og geografi for å beskrive native, introduerte og invasive arter, samt for å vurdere konsekvenser av spredning og behovet for forvaltning.