utbredelsen

Utbredelsen, eller geografisk fordeling, refererer til hvordan noe er fordelt over et område eller i en befolkning. Begrepet brukes i mange fagfelt for å beskrive romlige mønstre og tetthet av fenomener som arter, sykdommer, språk eller kulturelle praksiser.

Fagfelt som ofte arbeider med utbredelse inkluderer biogeografi (fordeling av arter og deres økologiske nisjer), epidemiologi (spredning av smittsomme sykdommer), demografi og human geografi (befolkningsmønstre og migrasjon), samt lingvistikk og kulturstudier (språk- og praksismønstre).

Metoder inkluderer kartlegging og romlig analyse ved hjelp av geografiske informasjonssystemer (GIS), kernel density-estimering for tetthetsfordeling, og modeller som estimerer spredningshastighet eller risiko (for eksempel R0 i epidemiologi).

Eksempler på utbredelse som ofte diskuteres, er den geografiske fordelingen av arter i et økosystem, spredningen av sykdommer i befolkningen, eller språk- og kulturmønstre i en region. Historisk har studier av utbredelse bidratt til å forklare mønstre i migrasjon, kolonisering og tilpasning til ulike habitater.

Utbredelse er dynamisk og skalaavhengig. Den påvirkes av miljøforhold, menneskelig aktivitet, historie og tilfeldigheter, og resultatene kan endres ved valg av tids- eller romlig oppløsning. Begrensninger inkluderer datakvalitet, innfacingsbias og usikkerhet i modellene.

Se også: spredning, fordeling, GIS, biogeografi, epidemiologi, lingvistikk.