næringsnettverk

Næringsnettverk, ofte kalt fødenett, er et nettverk av artene i et økosystem og de næringsforbindelsene mellom dem. Det viser hvem som spiser hvem og hvordan energi og næringsstoffer flyttes gjennom samfunnet. Et næringsnett består av produsenter (som planter og alger), primære konsumenter (herbivorer), sekundære konsumenter og høyere-orderkonsumenter, samt nedbrytere (bakterier og sopp). I motsetning til en lineær næringskjede viser næringsnettverket et mangfold av alternative og overlappende forbindelser, noe som gir redundans og økt kompleksitet.

Snittet i nettverket beskrives av egenskaper som antall koblinger per art (grad) og andelen av mulige koblinger mellom arter (koblingsgrad, ofte kalt connectance). Omnivorer og detritivt baserte baner er ofte viktige deler av fødenettet. Energioverføringen mellom trofiske nivåer er ineffektiv; typisk går en liten andel av energien videre til neste nivå, mens mest går tapt som varme eller brukes i metabolismen. Dette fører til at topppredatorer ofte har færre arter og lavere biomasse enn produsentene og nedbryterne.

Endringer i ett ledd kan få kaskadeeffekter i hele nettverket. Nyere teoretiske studier fokuserer på nettverksstabilitet og betydningen av keystone-arter og mangfold. Næringsnettverk varierer mellom økosystemer og påvirkes av miljøfaktorer som klima, habitatfragmentering og invasiv artsintroduksjon. Forvaltning og bevaringsarbeid bruker kunnskap om fødenettverksstrukturer for å forstå sårbarheter og oppnå økologisk balanse.