sjøgrasenger

Sjøgrasenger, også kalt havgrasenger, er undervannsmarker dannet av sjøgress som vokser fast i sedimenter i grunne kystområder. Sjøgress er blomstrende planter som lever hele livet i vannet og forankrer seg i bunnen med røtter og rhizomer. De danner vide greener som gir habitat og mat til et bredt spekter av marine organismer, og de bidrar som viktig primærproduksjon i kystøkosystemer.

Utbredelse og arter: Sjøgrasenger finnes i tempererte og tropiske kystområder verden over. I Europa er vanlige arter Zostera marina (havgras) og Zostera noltei (dverghav). I varmere farvann finnes slekter som Halodule, Cymodocea og Thalassia. De ulike artene krever tilstrekkelig lys og klare vann for fotosyntese.

Økologisk betydning: Sjøgras danner komplekse habitater som gir næring og ly for mange arter. De bidrar til karbonlagring i sedimentene (blått karbon), stabiliserer bunnen og demper bølger og erosjon. Som nurseryområder er de viktige for kommersielt relevante fisker og marine invertebrater.

Trusler og vern: Sjøgrasenger trues av eutrofiering, sedimentasjon, bunntråling, skips- og båtliv, utbygging og tap av habitat. Klimaendringer og økende temperatur, samt økt turbidity, reduserer lysforholdene. Vern, overvåking og restaurering er sentrale tiltak for å beskytte og gjenopprette disse økosystemene.

Bevarings- og restaureringsinnsats: Prosjekter inkluderer overvåking, verneområder og restaurering gjennom plantering eller spredning av rhizomer. Restorering er utfordrende og langsom, men kan gi langsiktige økosystemtjenester og kystvern.