Fargeforandringer

Fargeforandringer er et begrep som vanligvis brukes om avvik i hudens fargetone eller i fargen på slimhinner. Slike forandringer kan være midlertidige eller permanente og oppstår når hudens pigmentering, blodtilførsel eller vevets struktur endres. I dermatologi deles ofte fargeforandringer inn i pigmentforandringer og vaskulære forandringer, men tilstander kan også presentere som erytem eller blålig misfarging avhengig av årsak og varighet.

Årsaker til fargeforandringer er mangfoldige. Pigmentforandringer skyldes endringer i melaninproduksjonen eller i antallet pigmentceller, og inkluderer tilstander som postinflammatorisk hyperpigmentering, melasma, vitiligo og albinisme. Hypopigmentasjon kan oppstå etter hudskade, infeksjoner eller enkelte hudsykdommer. Vaskulære forandringer oppstår når blodkar blir mer eller mindre synlige, noe som gir rødhet, flushing eller blålig misfarging ved cyanose. Medikamenter, sollys, graviditet, hormonelle faktorer og systemiske sykdommer kan også påvirke hudens farge.

Diagnose baseres på klinisk vurdering og historikk. Ved usikkerhet kan Wood-lampeundersøkelse, dermatoskopi eller hudbiopsi være nødvendige. Det viktigste er å avklare underliggende årsak og å utelukke andre sykdommer som kan kreve spesifikk behandling.

Behandling tilpasses årsak og omfang. Forebygging gjennom solbeskyttelse er viktig. For hyperpigmentering kan topiske midler som hjelper lysere pigmentering brukes under faglig veiledning, ofte kombinert med andre tiltak som retinoider eller kjemiske peelinger. Vitiligo og andre depigmenterende tilstander kan kreve fototerapi eller immunmodulerende behandlinger. Behandlingen er ofte langsiktig og responsen varierer mellom individer.