Hypopigmentasjon

Hypopigmentasjon er en tilstand der hudområder fremstår lysere enn omkringliggende hud fordi produksjonen av melanin er redusert eller fordi melanin er tapt i disse områdene. Tilstanden kan være medfødt eller ervervet og kan variere i utstrekning og plassering.

Vanlige årsaker inkluderer postinflammatorisk hypopigmentasjon etter hudlidelser som dermatitis eller skade, pityriasis alba hos barn, og tinea versicolor (svampinfeksjon) som ofte gir avblekede områder på rygg og bryst. Nevús depigmentosus er et medfødt lysere hudområde som vanligvis forblir stabilt. Arr, hudoperasjoner og enkelte medikamenter kan også bidra. Mindre vanlige årsaker inkluderer pigmentforstyrrelser ved systemiske sykdommer eller infeksjoner, samt etter bestråling eller kjemiske eksponeringer.

Diagnostikk følger vanligvis klinisk undersøkelse og pasienthistorie. En Wood-lampe kan hjelpe til med å skille hypopigmentasjon fra depigmentasjon og andre hudforandringer. Ved usikkerhet kan hudprøver tas for histologi, eller prøver mot soppinfeksjon kan utføres hvis tinea versicolor mistanke foreligger.

Behandling avhenger av den underliggende årsaken. Mange tilfeller blir mindre synlige over tid uten spesifikke behandling. Generelle tiltak inkluderer god hudpleie og solbeskyttelse. Infeksiøse årsaker behandles målrettet med antifungale midler; inflammatoriske tilstander kan behandles med mild kortikosteroid- eller calcineurin-basert krem. For stabile fenotyper som nevus depigmentosus er ofte kosmetisk håndtering tilnærmet eneste behov; i noen tilfeller kan hudlaser eller fototerapi vurderes, men effekt varierer.

Prognose varierer etter årsak og individ. Enkelte områder repigmenterer helt eller delvis, særlig hos barn, mens andre forblir lysere. Forebygging fokuserer på å beskytte huden mot skader og sol, og tidlig behandling av underliggende hudlidelser når aktuelt.