Doseringsjusteringer

Doseringsjusteringer refererer til prosessen med å tilpasse dosen av et legemiddel eller behandlingsregime for å oppnå ønsket effekt samtidig som risikoen for bivirkninger reduseres. Justeringer kan være små endringer i dose eller intervall, eller større omlegginger av behandlingsplanen.

Justeringer gjøres ved endringer i nyrefunksjon eller leverfunksjon, ved vekst og vektendringer hos pasienter i pediatrisk praksis, ved legemiddelinteraksjoner, ved aldersrelaterte endringer (som hos eldre), ved graviditet eller amming, og ved skifte mellom formuleringer med ulik biotilgjengelighet.

Faktorer som påvirker dosering inkluderer farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold, nyrefunksjon målt som eGFR eller CrCl, leverfunksjon, kroppsvekt og størrelse, alder og kjønn, genetiske polymorfier, samt sykdommer som påvirker organfunksjon og interaksjoner mellom legemidler.

Metoder for doseringsjustering omfatter klinisk vurdering, terapeutisk legemiddelmonitorering (TDM) når aktuelt, dosejusteringskriterier i kliniske retningslinjer, bruk av doseringsberegnere og elektroniske beslutningsstøttesystemer.

Områder hvor justeringer ofte er nødvendige inkluderer nyredoser ved nyresykdom, leverbasert dosejustering ved leversykdom, pediatrisk dosering, dosering hos eldre, samt legemidler som ofte krever monitorering, som antikoagulantia, antiepileptika og visse immunterapier.

Risiko og konsekvenser: feil dose kan føre til toksisitet eller utilstrekkelig effekt. Derfor er regelmessig overvåking, dokumentasjon og tydelig kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient viktig.