Blodtrykksfall

Blodtrykksfall er en tilstand der blodtrykket faller under det som anses som normalt hos en person, noe som kan være kortvarig eller vedvarende. Begrepet brukes ofte om hypotensjon, spesielt når lavt blodtrykk forårsaker symptomer eller nedsatt sirkulasjon. En vanlig grense er systolisk blodtrykk under 90 mmHg eller diastolisk under 60 mmHg, men hva som regnes som lavt varierer mellom individer og situasjoner.

Typer av blodtrykksfall inkluderer ortostatiskt (posturalt) blodtrykksfall, som oppstår når man reiser seg raskt og blodtrykket faller. Generelt lavt blodtrykk kan være konstant eller episodisk og skyldes ofte underliggende sykdom eller medisiner.

Årsakene er varierte. De inkluderer væsketap ved dehydrering, blodtap etter skade eller operasjon, infeksjon/ sepsis, hjertesykdommer eller hjerteinfarkt, endokrine tilstander som lavt hormonnivå, eller bruk av medisiner som diuretika og blodtrykks-senkende legemidler. Graviditet, alvorlig allergisk reaksjon og nevrologiske eller autonome Dysfunksjoner kan også bidra.

Symptomer på blodtrykksfall inkluderer svimmelhet, ørhet, besvimelse, tåkesyn, forvirring eller svakhet. Ved alvorlig hypotensjon kan organer ikke få tilstrekkelig blodtilførsel og tilstanden kan være livstruende.

Diagnose bygger på blodtrykksmåling i hvile og etter stillingsendring, samt medisinsk historie og undersøkelse. Tilleggstester kan omfatte blodprøver, EKG eller bildediagnostikk for å avdekke underliggende årsaker.

Behandling avhenger av årsaken og alvorlighetsgraden. Mildt blodtrykksfall kan håndteres ved å øke væskeinntaket og endre posisjon sakte. Alvorlig eller vedvarende hypotensjon krever medisinsk behandling i sykehus, ofte intravenøse væsker, og i noen tilfeller vasopressorbehandling eller behandling av underliggende tilstander. Forebygging inkluderer adekvat hydrering, sakte oppreisning, tiltak mot orthostatisk fall og, ved behov, justering av medisiner under legekontroll.