Blodsirkulasjonssvikt

Blodsirkulasjonssvikt er en akutt tilstand der organenes vev ikke får tilstrekkelig blod og oksygen på grunn av utilstrekkelig blodstrøm. Dette fører til nedsatt vevperfusjon og kan utvikle seg til organsvikt hvis det ikke behandles raskt. Tilstanden betegnes ofte som sjokk og krever umiddelbar medisinsk vurdering og behandling.

Sentrale mekanismer og årsaker deles ofte inn i fire grupper: hypovolemisk sjokk (blødning, væsketap som ved alvorlig dehydrering eller sterke diareer), kardio­genisk sjokk (hjertets nedsatte pumpefunksjon ved hjerteinfarkt, alvorlige arytmier eller hjertesvikt), distributiv/septisk/non-septisk disproportjon (sepsis, anafylaksi, neurogen eller kryss mellom inflammatorisk respons og vaskulær tone), og obstruktiv sjokk (obstruksjon av blodstrømmen som ved tamponade, spisse pneumothorax eller massiv pulmonary emboli). Symptombildet kan variere; vanligvis ses lavt blodtrykk, rask eller sviktende puls, nedsatt urinproduksjon og mental endring. Klinisk vurdering kombineres med blodprøver (laktat, blodgasser, kreatinin, troponin) og bildediagnostikk samt hemodynamisk monitoring.

Behandling fokuserer på rask stabilisering og årsaksbehandling. Dette inkluderer en ABCDE-vurdering, sikre luftveier og respirasjon, og riktig væsketerapi ved hypovolemisk sjokk (krystalloider i boluser med vurdering av respons). Ved vedvarende hypotensjon brukes vasopressor, ofte noradrenalin. Behandling av underliggende årsak er avgjørende: antibiotika og fluidstyring ved sepsis, utslippsdrenering ved tamponade, korreksjon av hjerteinfarkt eller arytmi, og fjerning av obstruktive årsaker. Prognose avhenger av raskhet og fasettering av behandlingen, samt målrettet intensivoppfølging.