Arbeidspåvirkninger

Arbeidspåvirkninger refererer til de påvirkningene arbeid og arbeidsforhold har på arbeidstakeres helse, funksjonsevne og trivsel. Begrepet dekker fysiske, kjemiske, biologiske, ergonomiske og psykosiale faktorer i arbeidsmiljøet samt organisatoriske forhold som kan påvirke arbeidsinnsats og velvære. Begrepet omfatter både potensielt skadelige effekter og forhold som bidrar til god helse og produktivitet.

Faktorer som vanligvis inngår i arbeidspåvirkninger, omfatter fysiske forhold som støy, temperatur, luftkvalitet og belysning; kjemiske stoffer og damper; biologiske agenser som mikroorganismer; ergonomiske belastninger som tunge løft, repeterende bevegelser og langvarig eller varierende arbeidsstilling; samt psykosiale forhold som arbeidsbelastning, opplevd kontroll, ledelsesstøtte og risiko for mobbing eller konflikt. Organisatoriske forhold som skiftarbeid og arbeidsrytme kan også påvirke helse og trivsel.

Helseeffekter av arbeidspåvirkninger kan være akutte eller kroniske og spenne fra muskelskjelettplager, luftveissykdommer og hudreaksjoner til søvnproblemer, nedsatt konsentrasjon og psykiske plager som stress og depresjon. Langvarig eksponering kan føre til redusert funksjonsevne og økt sykefravær.

Forebygging og styring av arbeidspåvirkninger er sentralt i arbeidsmiljøpraksis. Risikovurdering og tiltak følger vanligvis arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven, tilsynsmyndigheter og relevante standarder. Tiltak kan være tekniske og organisatoriske, opplæring, tilrettelegging, helsesjekker og bruk av verneutstyr. Ansatte bør involveres gjennom verne- eller arbeidsmiljøutvalg og andre medvirkningsmekanismer.