luftkvalitet

Luftkvalitet refererer til tilstanden i utendørs luft og hvor godt den oppfyller behovene for helse, miljø og livskvalitet. Den beskriver konsentrasjoner av forurensninger og eksponering over tid, og påvirkes av værforhold, topografi og menneskelig aktivitet.

De viktigste forurensningene er partikler (PM2,5 og PM10), nitrogenoksider (NOx), ozon (O3), svoveldioksid (SO2), karbonmonoksid (CO), samt flyktige organiske forbindelser (VOC) og enkelte metaller. Kilder inkluderer veitrafikk og annen transport, industri, oppvarming og jordbruk, samt naturbranner og vulkansk aktivitet.

Helseeffekter knyttet til redusert luftkvalitet inkluderer økt risiko for luftveislidelser, hjerte- og karsykdommer, forverring av astma og nedsatt lungefunksjon. Langtidseksponering øker risikoen for tidlig død, redusert livskvalitet og helseutgifter. Barn, eldre og personer med eksisterende sykdommer er spesielt sårbare.

Overvåking av luftkvalitet skjer gjennom nasjonale og regionale overvåkingsnettverk som måler konsentrasjonene av PM og gasser. Resultatene formidles ofte via en luftkvalitetsindeks (AQI) som gir helsebaserte råd og viser når grenseverdier overskrides. Grenseverdier er fastsatt av nasjonale myndigheter i tråd med EU-direktiver og WHOs retningslinjer, og publiseres offentlig.

Regulering og politikk omfatter tiltak for å redusere utslipp fra transport, industri og oppvarming, samt støtte til ren energi, lavutslippsløsninger og god byplanlegging. Egnede virkemidler og tidsrammer varierer mellom land og regioner og avhenger av teknologisk og økonomisk kapasitet.

Tiltak på individnivå inkluderer å bruke kollektivtransport eller sykle, redusere bilkjøring ved luftforurensning, og følge varsler om dårlige forhold. Sammen bidrar sektorvise tiltak og offentlig forvaltning til å forbedre luftkvaliteten over tid.